En dag til hjemreise

Det føles så rart.. Når jeg tenker på at det nå bare er en dag til jeg skal reise hjem, blir jeg fylt med så mange forskjellige følelser. Jeg er super glad for og reise hjem til familie og venner, som jeg ikke har sett på over 1 år, men samtidig så blir jeg så lei meg når jeg tenker på at jeg skal være borte fra mine venner her i over 5 uker. Og siden jeg skal være borte i hele juli, som er sommeren her, så skal alle mine venner gjøre så mye morsomt her, som jeg går glipp av, men samtidig så er jeg super happy med og reise hjem og ha det morsomt med mine venner og familie hjemme i Norge og Sverige. Heldigvis så skal lille Angel bli med meg på reisen hjem, så det blir ikke like tungt og reise herifra. 

Jeg prøver nå og nyte min siste dage her i California(for now, anyways),hehe 
I dag er det "heat advisory", så jeg planlegger og tilbringe denne dagen på siden av solsengen. 



 Nå skal jeg legge bort pcen og virkelig jobbe litt med brunfargen! 

Jeg besøkte Twitter

En av mine beste venner her i Bay Area jobber på Twitter, og endelig fikk jeg tid til og komme på besøk! For et stort selskap, bare kantina er jo amazing. 

PS. Beklager for dårlig kvalitet, hadde kun mobilen til og ta bilder med... 

original_url: D5516C8D-21F0-4B88-ABAF-09C075B807B8



Alene i et rom fult av mennesker

For over et år siden møtte jeg en kjempe hyggelig gutt da jeg var på ferie i Orlando. Han kom bort til meg, jeg sto ved baren med mine venner, og introduserte seg og hans venn. Jeg er en super sjenert jente, så jeg freaket litt ut når de kom over, og jeg svarte og introduserte meg også, men 5 minutter senere løp jeg til toalettet med mine to venninner, også snek vi oss ut av baren og dro et annet sted, hehe.. Om jeg bare hadde visst at det lille øyeblikket kom til og forandre hele livet mitt. Gutten jeg møtte fant meg på Facebook, og det var slik at han også bodde i Bay Area.

 

Vi fortsatte og snakke, og etter en stund så bestemte vi oss får og gå på en første date. Jeg følte meg litt slem, fordi jeg hadde veldig lyst til og møte han, fordi han virket så utrolig snill og jeg følte at han virkelig jobbet hardt for og vise meg hvor mye han faktisk ville møte meg og bli kjent med meg. Som jeg syntes også var veldig koselig, men jeg visste at han var fra Iran. Jeg hadde aldri møtt noen fra Iran før jeg møtte han, så det var litt skummelt, men jeg ble alltid så glad når jeg snakket med han, så jeg bestemt meg for og møte han, og ikke være så dum! Men fordi jeg også er en sjenert jente, spurte jeg om det var greit at vi tok med en venn hver første gang. Han var ikke så glad for det, men sa ja.. Vi gikk og bowlet også spiste middag på Cheesecake Factory i San Jose. Var en utrolig koselig og hyggelig kveld.

Time flew by, og date number en, ble til number to, osv, og bor han og jeg sammen her California med vår nydelige lille hund, Angel. Jeg elsker livet mitt med han, og vi stor koser oss mesteparten av tiden, men det betyr fortsatt ikke at noen stunder kan bli litt harde for meg. Som sagt han er fra Iran, og det bor veldig mange folk fra i Iran her i Bay Area, så vennekretsen hans består av 99% iranere, fordi jeg går på skole 1 time og 30 min unna der jeg bor, er alle mine venner litt langt unna, så som oftest er vi med hans venner, som også er blitt mine gode venner, med alle er iranere og alle snakker farsi, noe som jeg ikke gjør. De er alle kjempe hyggelige, og jeg er blitt utrolig glad i dem, men når det er 20 iranere og 1 norsk person, går samtalene alltid til farsi, og selv om de prøver innimellom og snakke engelsk eller min kjæreste prøver og oversette, blir det ikke det samme. De kan sitte og snakke i en evighet, og jeg har ingen anelse av hva de sier, og så plutselig begynner alle sammen og le, og de fortsetter og le, og jeg sitter som et stort spørsmålstegn, og til slutt når de er ferdig og le, kan de hende de sier en setning av hva de lo av eller kanskje sier de ikke noe. Jeg forstår at de er ganske naturlig at samtalen går til farsi, når jeg kun er den eneste som ikke snakker farsi, men jeg kan ikke slutte og føle meg alene i et rom full av mennesker.

Workout at Home

Som student i USA er det ikke alltid like lett og ha tid eller penger til og gå til et treningssenter, så da må man finne en løsning som funker best for deg. Når jeg bodde i Norge jobbet jeg som Les Mills instruktør, som er gruppetreningsinstruktør.  Oh, som jeg savner har holde timer, og trene, og ha gratis tilgang til et senter, men siden jeg ikke har lov til og jobbe i USA fordi jeg er på studentvisum, så passer jeg på og trene en del hjemme. Jeg setter på en video fra en fra LesMills, og trener hjemme i stua. Det føles ikke helt det samme som og være i et rom full av mennesker fult av energi, gir det meg fortsatt mye glede. 

 



Det beste med de fleste av timene til LesMills er at du kun trenger din egen kroppsvekt, vekter eller treningsstrikk. 



En nydelig soldag her i California! 
 


Når kjæresten er på jobb 5 dager i uken, og jeg og Angel har sommerferie/ egen sommerskole, blir det mye tid til trening, soling og gåturer med min vakre Angel. 

Orlando <3

Fantastiske Orlando, Florida og magiske Disney World. 



Siden jeg jobbet 1 år i Disney kjenner jeg en del som jobber fast i Disney, og de som jobber fast kan slippe in gjester gratis. Woohooo, jippi.. Jeg og Sara, hun kom fra Norge for og møte meg og bli med på ferie. Ja vi er begge like store Disney fans, hehe

En park om dagen er helt perfekt. Her er et lite bildedryss av min og Sars's Disney Tur: 

Disney Hollywood Studios

Epcot









Magic Kingdom

Right in the middle

San Jose er en utrolig stor by, men mange forskjellig muligheter for og skape minner og oppleve mye forskjellig. Min første tur til San Jose var ikke så lenge etter jeg ankom California, men det ble definitivt ikke den siste. 


Jeg var så heldig og oppleve San Jose med disse to jentene, og en haug med flere mennesker, både fra USA, Spania, Brazil, Tyskland, Frankrike, Italia, og lista er lang. Det vil jeg vel si er en av de beste sidene ved og gå på CSUMB. Det er så mange foreign exchange students, de fleste er der kun 1 eller 2 semestre, ikke så mange som gjør det jeg gjør(Tar hele utdanningen min i USA). Selv om tiden er kort, lager man venner for livet, og man får opplevd så mange flere kulturer enn det man hadde forestilt seg. 

Let's go for a ride

Big Sur here we come!


 

Big Sur er et utrolig nydelig område på kysten av California, og ligger mellom to kystbyer kalt Carmel og San Simeon. Big Sur har en så vakker natur, og utsikten fra veien er bare breathtaking!  Det første stedet vi stoppet på het Calla Lily Valley, her må man bare parkere bilen og gå ned mot kysten, veien ned til havet er fullt med liljer, og det er bare helt utrolig vakkert. 






Veien ned til havet, som egentlig ikke var så veldig lang, tok ganske lang tid. Alt var så pent, at vi stoppet hele tiden for og ta bilde etter bilde.. hehe
Men vi kom oss ned til havet til slutt. Hav så langt du kan se!





Hadde en fantastisk tur med de beste jente! Utrolig nydelig sted!
Skal du noen gang reise til California er Big Sur en av de stedene du bør prioritere og besøke. 

Life In Silicon Valley

Hei på dere! 

Jeg startet denne bloggen før jeg dro til California i Januar 2016. Planen min for bloggen var og holde min familie og venner oppdatert. Fortelle litt om skoledagene mine, hvordan college i USA var i forhold til Norge, og alle opplevelse og reisene jeg kom til og oppleve. Dessverre så greide jeg ikke og fullføre min plan, og jeg stoppet og blogge. Nå derimot har jeg fått en ny motivasjon for og starte opp bloggen igjen. 

 





Jeg kan derfor starte dette innlegget med litt om hvordan det er og leve som norsk i California, USA. Liver her er ganske likt som i Norge, på samme måte som det er helt motsatt. Jeg bor i Bay Area, som er nord i California, ofte kalt Silicon Valley, et av det største teknologi område i USA. Alle de store tech-companies finner man i dette område, alt fra Google HQ, Facebook, Twitter, ,YouTube, Apple, Yelp, you name it, they have it. Bay Area har over 7 millioner innbygger, det er 2 millioner mer enn hele Norge, og det er litt overveldende for en liten by jente fra Askim/Mysen. Alt føles så stort og jeg husker i begynnelsen at det var litt skummelt, men samtidig så gir det så mange muligheter. 

 



 

Min reise fra jeg begynte på CSUMB til nå, har bestått av mye opp og ned. Jeg starter med og studere psykologi, til også bytte til grafisk design, og nå byttet forhåpentligvis siste gang til Computer Science. Når man bor her oppe i Bay Area, bor man i en liten boble som er full av tekno selskaper, og man blir kjent med folk som jobber i disse store tech selskapene. Så man kan ikke unngå og bli påvirket og inspirert. Det er derfor jeg til slutt byttet over til og studere Computer Science, og jeg stortrives med det. Det er mye hard jobbing, men samtidig er det så mye nytt og spennende at alt slite og den harde jobbing er verdt det. Gleder meg til et nytt semester i August. 

Germany here we go

Oktoberfest for the first time, here we go!

Da sitter jeg på flyet på vei til Frankfurt i Tyskland! Jeg er på vei til en av mine roommates fra året mitt i USA! Hun skal ta meg med på ekte tyrsk Oktoberfest, og som jeg gleder meg! Jeg har til og med kjøpt meg en tysk dirndl! Den tyske kjente folkekjolen! 

Jeg kommer til og lande i Frankfurt, også skal vi ha Roadtrip ned til Munchen! Planen er og bo i telt, så her skal jeg virkelig få oppleve alt på den tyske måten! Hehe

Oppdatering, og opplevelsesinntrykket kommer etter helgen! 

Wiedersehen ♥

The life after Disney


Walt Disney world har  flere forskjellige disneyprogrammer, der folk fra hele verden kan søke seg ned og jobbe for verdens største og glade selskap. Programmene kan variere fra 3,6 og 12 måneder. Jeg fikk jobb i den Norske Paviliijongen i Epcot, der min kontrakt var på 12 mnd, og jeg skulle jobbe i "Food & Beverage". Min jobb gikk ut på og servere norsk mat, norske søtsaker og norsk kultur for gjestene som besøker parken. Epcot er en av fire disney parker i Orlando - området. Epcot går ikke helt under den samme malen som andre disney parker, den er ikke fylt med Mickey Mouse og hans venner, men her er det forskjellige kulturer som står i fokus. Epcot består av 11 forskjellige land, og kulturen til hvert land står i fokus. Målet er at det som jobber i de forskjellige landene faktisk kommer fra det landet. Slik at i den norske delen vil Disney ha norske unge mennesker til og jobbe der, og samtidig fortelle om norske tradisjoner, språk og historier. 



Men hva skjer etter året i Disney? Etter året du har levd på det lykkeligste stedet i verden, du har fått venner fra hele verden, mennesker du har bodd og sett hver eneste dag for 365 dager, til og plutselig være "hjemme" igjen i Norge? 

For meg var det er ikke lett og flytte "hjem" igjen til det gode gamle Norge, når jeg føler at Norge ikke lenger var mitt hjem. Jeg husker spesielt dagen da jeg landet på flyplassen på Gardermoen, og alle rundt meg snakker norsk! Jeg husker jeg følte meg uttilpass, at jeg ikke hørte til, at jeg bare skulle ned og besøke Norge, for også reise hjem etter en liten stund, akkurat som er liten ferien.  De første ukene gikk ok greit, jeg hadde fortsatt følelsen av at jeg var på ferie og besøkte familien min, men etter en måned, begynte jeg lengte tilbake, lengte tilbake til varmen,  til Disney, mine kjære romkamarater og alle menneske jeg hadde blitt kjent med! Jeg begynte og bli mer og mer deprimert, noe som jeg ikke egentlig forstod. Jeg hadde store humørsvingninger, spesielt mot mine foreldre og mine nærmeste! Jeg kunne bli kjempesinna for alt og ingeting, eller tårene kunne komme trillene ned uten forvarsel. Jeg hadde ingen kontroll over meg selv, mine tanker eller mitt humør. Jeg følte meg hele tiden alene, selv om jeg nesten aldri var alene rent fysisksett. Jeg hadde ingen grunn til og føle meg alene eller deperiment, og alt i livet mitt var egentlig positivt og så bra ut fra utsiden. Jeg skulle begynne på skole, få meg en utdannelse, og flytte inn i et nydelig nytt hus! MEN... av en eller annen grunn greide jeg ikke og sette verden i perspektiv, alt jeg kunne tenke på eller fokusere på var lengelsen tilbake til USA. 
Jeg lurte rett og slett på når jeg kunne begynne og leve livet igjen, og når jeg kunne flytte hjem, til mitt virkelige hjem!

Kiss Kiss ;* 

 

My beautiful baby girl

Onsdag Kl. 20.00 den  22. Juli 2015 ble lille Sunshine født, en liten svart/brun valp, helt frisk og i akkurat passe størrelse. Tiden gikk og vi ventet og ventet på valp nummer 2. Vi ventet og ventet, og før vi visste ordet av det var klokken passert midnatt, og valp nummer to var enda ikke kommet. Nikita, moren var så tjukk, at vi var sikre på at det skulle komme 2, kanskje 3 valper til, men vi ventet, ventet og ventet. Ingen valper. Sunshine var og ble den ene valpen. 

Klokka gikk og en ny dag, med nye muligheter sto for tur. Dette var ikke vårt første valpekull, så vi visste at det kunne ta opptil 24 timer mellom hver valp, så vi satt oss ned ved siden av Nikita, mammahunden, og ventet. Passet på at alt gikk bra med den valpen som faktisk var født, en nydelig liten jente valp. Kvelden nærmet seg 24 timer etter først valp, men Nikita viste ingen tegn til at det skulle komme flere valper. Hun hadde roet seg ned, sluttet og grave rundt, og lå helt rolig inne ved Sunshine, vasket henne, matet henne og passet på henne som en gode moren hun var. Derfor hadde vi ingen grunn til og tro noe annet, men for sikkerhetsskyld ringte vi dyreklinikken, og fortalte situasjonen.

 

 

Det hadde nå gått over tre døgn siden Sunshine var født, og datoen var 25 Juli 2015. Dyreklinikken sa, det kan fint ta opptil 1, kanskje 2 dager mellom valper, men at 3 dager var veldig sjeldent. Så vi burde sett oss til ro og akseptere at det bare var kommet og kommer bare til og bli en valp. De spurte om hvordan allmenntilstanden til moren var, og alt vi fortalte viste til at hun ikke hadde flere valper i magen, og at det ikke var noen fare for eventuelle valper eller mammahunden. 

 

Men så skjedde det mest utrolig...

Kl 21.55 25. Juli 2015, gikk jeg inn for og se til lille Sunshine og den vakre Nikita, og plutselig så jeg en liten svart valp til. En så liten skapning at man nesten ikke kunne se henne, der hun lå ved siden av sin storesøster, og spiste mat. Jeg satt med ned ved siden av hundene og før jeg visste det begynte tårene og trille. Det var et mirakel, født 3 dager etter, men like frisk.  Jeg kalte henne Angel, hun var nemlig en gave fra himmelen. 



To søte tisper, Angel(Venstre) - Sunshine(Høyre), glade og friske! 

 


Lasha Apso

Angel skal flytte til California, USA sammen med meg, og holde meg med selskap i mitt nye eventyr, og hennes søster Sunshine skal flytte til min bror, Joakim, som bor i San Diego, CA. Ikke dårlig at begge søstrene flytter til utlandet, men til samme stat! 

 

Kiss Kiss ;* 

 

 

 

 

 

 

 

  

Beste starten på dagen

Det finnes ingen bedre start på dagen enn en time BodyBalance. Man sitter igjen med en indre ro i både kropp og sjel. En helt urolig time bedsåtende av yoga, thai chi og pilates


BodyBalance er en medisin i en stressende hverdag.

En helt vanlig mandag

En helt vanlig mandag stemmer kanksje ikke. Hadde det vært en vanlig mandag hadde jeg stått opp 06.45, og gjort meg klar, og dratt på skolen. Dette var min hverdag i ca 2 uker. Jeg startet på Høgskolen i Østfold på Grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn 11 august 2015, men fant fort ut at det ikke var noe for meg. Jeg tok en viktig avgjørelse bare to uker etter skolestart, og avsluttet utdannelsen

.
Høgskolen i Østfold, Halden

 

Som de fleste foreldre, ble også mine foreldre sjokkert, men jeg sto på mitt, og de hadde ikke noe annet enn og tro på meg og støtte meg. 

 

Dette ga meg muligheten til og fullføre drømmen min om og studere i USA!

 

Jeg bestemte meg og prøve, det verste som kunne skje var at jeg ikke kom inn på skolen! Det er jo ikke så ille, vel?

Søknaden til universitet er sent, og alt jeg kan er og vente i spenning



 

Les mer i arkivet » Juni 2017 » September 2015
hits